Finnegans Wake er en kompleks roman som blander livets virkelighet med en drømmeverden. Forfatteren, James Joyce, kombinerte en rekke språk og brukte komplekse lydindikasjoner for å skape en atmosfære av ordspill og skjult mening gjennom hele Finnegans Wake. Det har betydning for sin eksperimentelle stil og rykte som et av de vanskeligste verkene i den vestlige kanon.
I det tredje året av studiet mitt ved ArtEZ University of the Arts, fikk jeg og klassekameratene hver sin del av boken å jobbe med. Selv fikk jeg side 331 til side 357. Med min del av boken utforsket jeg konkret poesi. Jeg fant ut at mange ord ikke ga mening i boken, og ved å vokalisere disse ordene ville jeg finne dem lettere å forstå.
I min del av boken ga jeg forskjellige toner til hvert eneste ord. Ved å legge til bølgeformer for å vise hvordan tonen i ordene går opp og ned, prøvde jeg å hjelpe leseren til å forstå.
Ideen min kom opprinnelig fra lyddiktet som ble brukt i dadaismen, jeg refererer tilbake til dette på mine fargede sider. Disse sidene er et mer poetisk syn på boken, fortsatt lesbart, men gjort til et lyddikt i stedet for en boktekst. De fargede sidene er konstruert på en måte, slik at betrakteren må ‘pakke den opp’ og ha en mer personlig interaksjon med boken.
